Meteorregn i oktober kan bli ekstra flott i år mener forskere

Fredag 7. til Lørdag 8. oktober bør man sette av kvelden hvis det er klar himmel.
Denne datoen, fra etter solnedgang den 7. og ut mot morgenen til den 8. vil Draconidene sette sine spor (bokstavelig talt) med sitt årlige meteorregn.
Enkelte forskere mener at i år vil det være ekstra kraftig, fra sine normale 20 stk i timen opp til kanskje 600 iløpet av timen. tenke seg det blir fyrverkeri av storartet slag.
(edit: ifølge bladet Astronomi. så står den som kl 21:57 den 8. oktober som maksimal)
sitert fra siden Sky and Telescope

"October 8: The Draconids

Ordinarily, the Draconid shower (formerly called the Giacobinids) puts on a so-so celestial show, delivering no more than 20 meteors per hour at best. However, celestial prognosticators predict that, this year, Earth will clip a dense stream of particles ejected in 1900, yielding Draconid rates that could top 600 per hour — 10 per minute — for ideal viewing conditions. Unfortunately, the timing of this short-lived pulse favors observers in Europe, and the shower's many faint meteors will be obliterated by a nearly full Moon that night."

For dere som kanskje ikke har så mye erfaring på å observere meteorregn, så er det noen ting som er greit å tenke på før man setter seg ut. 
Enkelte kan og tenke seg å spørre "hva er det jeg skal se etter?" svaret er enkelt. meteorer er en litt annen måte å si Stjerneskudd på, altså det du ser etter er plutselige lys som farer over himmelen.

Disse stripene er små sandkorn som er rester etter en komet eller astroide som går i bane rundt sola og som krysser jordens bane. Og nei, det er ingen antydning til at disse vil komme rundt og treffe oss, så bare slapp av.


Det er noen tips til å observere meteorregn generelt. og disse er veldig greie å følge..rettere..man BØR følge dem. Tro meg..jeg har erfart det på den vanskelige måten, og sett andre hatt det værre.


1. Kle deg varmt!
selv om det kanskje er god temperatur på kvelden, så ikke la deg lure av det. kle deg for minst 10 grader kaldere enn det er når du starter. ta gjerne med pledd og pakk deg godt inn.


2. Ha med varm drikke!
Kakao er min personlige favoritt, men te, kaffe og div er helt i orden...smak og behag


3. Ha med en stol som er god å lene seg tilbake i!
Det man må tenke på under slike observeringer, så er ikke teleskop nødvendig, ei heller kikkert (selv om man fint kan ta med en god turkikkert på en tur hvis man vil ta en titt på Jupiter, eller annen stjernehop eller diverse, en 10X50 eller tilsvarende er flott å ha, jo større åpning jo bedre)
Len deg tilbake, slapp av, og vent på stripene på himmelen skal suse over deg.

4. Se i retning stjernetegnet.
Selv om det ikke er helt nødvendig, så er det der de vil se ut som kommer fra. i tilfellet Draconidene, så vil dem komme fra stjernetegnet "Dragen" som ligger mot nord-vest og nesten ved nordstjernen .

Er du usikker på hvordan du finner nord i stjernehimmelen? bruk karslvogna som hjelp
se på kartet ved siden av. ser du Ursa Major?
du kjenner nok igjen Karlsvogna på det bildet. men se de to stjernene som er "vogna". De peker rett mot "Polaris" som er navnet for Nordstjernen. som ligger på enden av halen til stjernebildet "Ursa Minor" som er på god norsk "Lille bjørn".

Etter at du har funnet deg til rette, len deg tilbake, ha en kopp med godt i, og NYT det flotte fyrverkeriet som naturen gir deg.



Du trenger ikke sitte der hele natten. Men, hvis du er spesielt vågal eller generelt søvnløs, så er tipset alltid å være oppe så lenge man kan, siden det bygger seg opp til en maksimal utover mot morgenen. gjerne rundt 4-6 tiden så vil det være en merkbar økning i antallet du ser. 


Og med det, så sier jeg ha en trivelig kveld. og kos deg massevis.

Astrofestival på Blindern 2011...den aller siste.

Leste i bladet "Astronomi" at den årlige Astrofestivalen som er holdt på UiO på Blindern, kommer til å bli den siste.
Det er nå på 200-års jubileet at det blir siste gang Planetsletta (en modell av solsystemet i skala 1:10 milliarder som går gjennom hele Universitetsplassen) skal være på plassen sin.
Jeg har vært aktiv deltaker alle gangene siden 2004, og det var skuffende når de annonserte at det ikke skulle være noe i 2009 og 2010 pga økonomiske problemer.

Men i år, 2011, den aller siste pusten, med støtte fra Universitetet. så vil da 13.november 2011 kl 16 til 21 være fullspekket av folk av alle aldre som vil prøve å se på universets mysterier, møte Christer Fuglesang (skandinavias første astronaut), "Merkurs overflate" (å gå på glødende kull, og hvorfor det går an...noe jeg skal prøve på (gleder meg))...og mye mye mye mer.
jeg stortrivdes de gangene jeg var der, og syntes det er så leit å se det forsvinne.
så min oppfordring er. MØT OPP! er du i nærområdet, så går det buss inn til Oslo, og t-bane nr 5 vestover stopper 200m unna universitetet. gratis inngang.

Dette er mitt forsøk å engasjere folk i. Selv om det er kjente matematikere, astronomer, vitenskapsfolk som holder på med dette mest, så er astronomi noe alle gjør selv om de ikke vet det selv.
Selvsagt kan det variere med interesse, men jeg tror ikke det finnes en eneste person der ute, som ikke har sett opp mot himmelen en skyfri natt en gang i tiden og tenkt "Jøsses dæven det der var en flott himmel med masse stjerner" (det er astronomi av den enkleste grad, slik de gjorde det i gamle Hellas da Hipparchus tittet opp på himmelen, og så på lystyrken på stjernene og satte dem i kategorier) så ikke tro at astronomi er for astronomer. Himmelen er for alle å beskue, og er så mye flott der ute å beundre!

Solen vår. Vakker, livgivende og dødelig. del 1 oppstanden

Solen vår er god og varm. Det er grunnen til vi kan leve her, den gir oss lys, varme og liv. uten den så ville vi ikke være her.

Hvis jeg hadde spurt ut, hva heter den nærmeste stjernen vår? kanskje mange entusiaster, eller litt lærde hadde svart Alpha Proxima? til dels riktig. men den nærmeste er vår egen sol.

En gang for ca 4,5-5 milliarder år siden, i en ellers kjedelig del av galaksen vår Melkeveien, en haug med gasser og elementer (aller mest hydrogen) hang rundt uten spesiell grunn. Helt til noe skjedde, mulig det var en supernova (en død stjerne) som blåste ut sitt lag med gasser, som dyttet sammen vår gassksy, og satte igang en kjedereaksjon som følger.

noen atomer samler seg sammen, gravitasjonen blir sterkere på de og samler sammen flere, og øker massen, mer og mer og mer.

Etterhvert som gassen samler seg, begynner den å rotere rundt senteret, dette er en Protoplanetarisk disk det hele kan tenkes på som om man spinner en pizzadeig i lufta, den vil flate seg ut til en skive. mange tonn med det, milliarder av tonn suser mot senteret og pakker seg på ,helt til noe spennende skjer. 

Når hydrogenet blir utsatt for sterkt nok press av gravitasjonen, vil den sette igang fusjon. altså at 2 hydrogen-atomer smelter sammen og danner Helium.

Når dette skjer, kommer det utrolig masse energi, varme, stråling, klar til å levere masse lys og kos til resten av planetene som kommer etterhvert.

Voila! en stjerne er født. En såkalt Protostjerne har begynt å gi sitt første glimt i senter av en masse tåke som nå beveger seg rundt stjernen. det samme skjer rundt stjernen vår, bare i mye mindre skala, dette danner planetene rundt stjernen (som vi kommer tilbake til en etter en senere)

Det kan og forklare hvorfor planetene går i samme retning rundt sola, ettersom det er rotasjonen til gass-skiva vår sin retning som bestemte dette. 

Vår lille sol har nå startet opp for fullt, og brenner hydrogen om til helium, over 600 millioner metriske tonn med hydrogen hvert sekund! (ifølge Wiki answers, så veier jorden vår ca 220 millioner tonn, tenk seg til at solen da brenner ca 3 jordkloder med hydrogen hvert eneste sekund, den har gjort det i ca 5 milliader år. og vil fortsette med det i ca 5 milliarder år til (det stemmer ikke helt, men kommer tibake til det i neste post)

det er min synsende tolking som entusiast om hvordan vår nærmeste stjerne, Sol ble til, jeg leste litt på Wikipedia for en del informajon. inntil neste gang, ha en trivelig og stjerneklar hverdag!

En liten introduksjon!

Hei til deg som har kommet til denne bloggen!
En liten introduksjon til deg som lurer. Jeg heter Lars-Erik bor i Hønefoss og elsker Astronomi og vitenskap

Jeg har i det siste hatt planer om å starte en slik her blogg for å dele litt om meg og mitt til alle rundt i landet.
Hvorfor? ...vel...hvorfor ikke? det og at jeg føler det er litt lite vitenskapelig informasjon om f.eks. astronomi, fysikk og alt det morsomme rundt om vitenskapen, og det håper jeg på å forandre på, om det så gjelder en person eller 2 ute der.
samt litt meg og hva jeg vil finne på.
denne bloggen kommer hovedsakelig til å handle om Astronomi, litt fysikk og en dæsj med skeptisk tankegang.
for at det og skal sies, så er jeg ingen astronom, og heller ingen vitenskapsmann. det kan forekomme feil, og kanskje en del synsing. men jeg prøver å holde informasjonen her riktig og vil legge til kilder jeg bruker..samt en del andre linker til astronomi-sider jeg liker å lese selv.
Det er meg, og kanskje nok om det. kommer innlegg her når jeg får skrevet noe. stay tuned!