Månen vår, faser og formørkelser!

Ofte har jeg kommet bort i at folk lurer på hvordan månen har forskjellige faser.
Men, svaret er ganske enkelt.
Jorden går rundt sola vår en runde pr år, og månen går rundt jorden, i en skråstilt bane.
Dette gjør så at månen ikke alltid er på linje med jorda og sola mens den går i omløp rundt jorden.
Det er derfor månen ikke alltid er på samme høyde på himmelen fra gang til gang. samtidig som dette spiller en stor rolle for formørkelser som jeg kommer tilbake til senere i dette innslaget.

la meg forklare hvordan du enkelt kan lage deg en "Månefase-simulator" som kan være til veldig stor hjelp for å vise hvordan månefasene blir til.

det du trenger er:
en sol, trenger ikke den originale, en projektor eller en arbeidslampe fungerer fint.
en stykk planet jorden (Tellus) men siden vi står på den, så er den i boks, kan heller bruke deg selv til dette.
og ett stykk måne. en liten ball av ønsket størrelse, ping pong, tennis...valget er ditt.

1. skru av lyset i et ønsket rom, og skru på "Solen" vår.
2. stå litt unna, men fortsatt nærme nok til å se effekten av lyset som kommer fra den.
3. hold månen din på strak arm, en pinne eller ved bruk av en venn som har plass til å bevege seg rundt deg i midten.

Nå som du har alt på plass, så er det enten å gjøre det, eller forestille at du gjør det.

Hold månen din mot sola di, så ser du at månen er helt mørk. beveg månen din litt mot klokken, og se at månen har en liten stripe lys på siden, dette er nymånen.
Fortsett å hold månen på avstand men roter mot klokken så du har sola på høyre siden. nå vil du se at månen din har halvt lys og halvt skygge på seg, dette er første halvmåne (det at man sier fullmåne og halvmåne er litt feil, ettersom halve månen alltid er lyst opp halv, men den ser nå halvt opplyst ut. så derfor sier man halvmåne)

Fortsett å snu deg, nå med solen bak deg, og se på månen. den er nå full..
fortsett videre og se skyggen bevege seg tilbake til der du startet.
Nå har du sett skyggen bevege seg over månens overflate. Dette forandrer seg for hver dag, til og med hver time (det er faktisk en slags konkurranse mellom fotografer om hvem som kan ta bilde av den nyeste månen, og det er snakk om minutter det er nede på nå har jeg forstått)

Formørkelser er også noe som er med månen å gjøre. enten det er måneformørkelse, eller solformørkelse. (siden omløpet til månen ikke går på linje med jorda og sola, så vil ikke dette gi noen formørkelser hver måned, men bare de gangene omløpet samfaller med hverandres bane, måne, sol og jord på linje med hverandre)

En Måneformørkelse er når månen en gang iblant  går inn i skyggen av jorda, den kan være total eller delvis formørket. den er veldig fasinerende å se på. se i løpet av noen timer, skyggen til jorda brette seg over månen og gi den en sigd-form og en rødfarge (dette har med farge-spekteret som slippes forbi jorda og som treffer månen)










En Solformørkelse, er minst like spektakulært, men på en helt annen måte. (ADVARSEL!!! Se aldri på solen uten beskyttelse, minimum faktor 15 sveiseglass eller spesielt egnede briller som er å få tak i hos dem som selger astronomi-ustyr)

Sola og månen under en total formørkelse,
Koronosfæren er tydelig her.

Spesielle solfilter-briller som er å få tak i

En solformørkelse kommer når månen kommer mellom jorda og sola, det fine med vårt system her, er at sola har en tilsynelatende størrelse på en halv grad på himmelen. og flott som det er, så har månen (litt varierende, men omtrentlig) samme størrelse på himmelen. dette gjør det så at når månen kommer foran sola, så vil den dekke omtrent hele sola her vi står og ser på den. Det som gjør dette ekstra flott, er at i de sekundene den er rett foran sola, vil man kunne se den såkalte Koronosfæren til sola. dette er et område rundt sola som er det varmeste stedet, masse gasser og kjempeflotte utbrudd som kommer fra overflaten.

Solformørkelse sett fra ISS

En partiell formørkelse sett med et alternativt
nålehull-teknikk

 Hele planeten blir ikke skygget for når månen kommer og gjør sitt inntog, en liten del av jorda vil oppleve når det vil bli total. som på bildet ved siden av, så ser man der det blir total formørkelse, men, hadde du stått på utkanten av skyggen, ville du erfart en partiell formørkelse. altså at månen ville skygget for en del av sola fremfor hele.

Innom Hadeland Astronomiforening! (HAF)

Det er fredag den 18. november. jeg setter meg i bilen og reiser den tåkete veien fra Hønefoss mot Solobservatoriet utenfor Harestua..kjører feil.snur og kjører fra Harestua og mot observatoriet. 

litt inn i en trang vei så møter jeg på Inge Birkeli og Anne Marit fra HAF som hjertelig tok meg med opp til observatoriet. 

bare synd det var tåkete da. Men til tross for forholdene med været, så var dette ingen dårlig tur.

planen var å se på Leonidene, tåken ødela den. endte med å få omvisning i Observatoriet av en som jobbet der.

og i Kikkerthuset der dem hadde noen flotte gamle og nye teleskop, der vi endte med å prate litt om meteorer og lignende hendelser.

Utenom det, ble det enkel bevertning, og veldig hyggelig prat for en gangs skyld med likesinnede.

neste HAF-treff blir den 13. desember i samsvar med åpent hus hos Tycho Brahe Instituttet som har kontroll over anlegget der det blir foredrag om Meteorsvermen Geminidene av vår favorittastronom Knut Jørgen

ellers sier jeg til alle som er interessert i astronomi og lignende. kan du ta turen, så ta turen. ta kontakt med HAF eller Solobservatoriet hvis det er noe en lurer på.

skyfri himmel til alle!

Astrofestival på Blindern 2011....etter alt var ferdig!

Astrofestival på UiO var en storslagen suksess!!
bare veldig synd at dette kan ha vært den aller siste som er å erfare.
MEN! det var kjempegøy!
det var boder med div utstyr av alle slags medier, teleskop, mikroskop, okkular, lasere...for å nevne noen få.

jeg møtte et av mine idol når det gjelder astronomi. selveste Knut Jørgen Røed Ødegaard! (har til og med autografen hans)

jeg gikk på kull..tenke seg det dere! (leke fakir er ikke trygt, og gjorde alt på eget ansvar...selv om jeg fikk et par brannsår under føttene)

lagde meg planisfære (kunne godt bli laget bittelitt bedre, men den funker da..og er et minne fra den siste festivalen)

og ikke minst! det feteste! kuleste! råeste! most epic of all! Fyrverkeri-konsert på slutten. det var FLOTT!!!!

Det var min tid med astrofestivalen. alle jeg hadde med meg var fornøyde, jeg var fornøyd...selv med brannsår under foten.
håper det ikke blir siste gangen dette vil bli arrangert. hmm...i aller værste fall så må man vel arrangere sitt eget etterhvert..hvis en klarer!

Carl Sagan - En kjempe i astronomi, en forkjemper for skeptisk tankegang!

Carl Sagan (nov. 9 1934 - des. 20 1996)

En av mine forbilder både i min senere interesse for astronomi, samt medhjelpende til å lære kritisk tankegang.
Med sin veldig gjenkjennende stemme og sin evne til å forklare ting lett, selv til uinteresserte ungdommer har han banet veien for at vitenskapen skal være tilgjengelig for alle.

Han var med på å støtte SETI (Search for ExtraTerrestrial Intelligence) , var med på å sette sammen "flaskeposten" Voyager, var med på å velge musikk, stemmer, lydklipp som nå er på vei ut fra Heliosphæren.

Han hadde i 1980 og pågående verdens mest sette serie. "Cosmos : A personal Voyage" sett i over 60 land og over 500 millioner seere.

Han har og fått en uoffisiell måle-enhet oppkalt etter seg. en  sagan er, fra hans mest kjente utsagn "Billions and billions" er på minst 4 milliarder, ettersom det minste måten å legge det sammen på er 2 milliarder + 2 milliarder

Carl Sagan var en stor mann i sin tid, og hans arv fortsetter selv den dag idag med å fremme skeptisk tankegang og vitenskapelig formidling, og jeg skulle ønske jeg ble kjent med hans verk tidligere.

Ting på vei!

Er en stund siden jeg sist postet noe, men jobb og sjekking av fakta har tatt overraskende lang tid. kommer masse fremover, slik som fortsettelsen av forklaringa av sola, de forskjellige planetene, hvordan du kan lage ditt eget solsystem som er likt den på planetsletta.  samt mye mye mer.

dette er egentlig bare en post for å holde bloggen i live :)

Draconidene 2011.

La meg notere det ned, gigantisk suksess!

dro på meg klær for vinteren, pakket kamera og gjorde klart kart og røde lykter, dro med meg et par venner, og kom meg ned til min favorittplass her i Hønefoss (som er en fotballbane like ved krokenveien for de som er kjent).

Med teleskop og kamera klart, så ble det litt prating om hva vi skulle se (se tidligere post om meteorregnet)

MEN! må si det var vanskelig å få foto av meteorer. tok en god del foto, men linsa dugget til, så ble dårlig butikk. endte med ett bilde med en. ikke spektakulært et..men mitt aller første i det minste.

Mitt første foto med en meteor, Lyren er oppe til venstre og meteoren er innringet

samtidig så kan jeg og si at det var helt utrolig flott. med ca 40 stykker på en time! kjempeflott. og vekker til mersmak til neste gang det skjer.

Hvor astrogeek er jeg?

Jo det kan jeg fortelle deg.
Jeg ELSKER astronomi!!

Jeg er den som kan sitte ute langt på natt (på en arbeidsdag....om jeg orker) og titte på f.eks stjerneskudd, planeter, og generelt observere, samt lese om det.

jeg hører på en rekke podcast, og de jeg anbefaler sterkt er
Astronomycast (som forøvrig har lenker til noen andre)
356 days of astronomy
Jodcast
Naced Astronomer
Adler Night and day

Alle er og tilgjengelig på iTunes og div andre podcatchere.

men det som antagelig setter meg som litt mer geek eller nerd enn de fleste. er vel kattene mine.

her har vi Phobos

og Phobos.....begge er fluffy

og her har vi Iapetus

og selvsagt......gjettet riktig..Iapetus

Jeg leser og som sagt en del bøker. Greit, ikke alt om astronomi, men en god del, og jeg kan anbefale en del bøker om temaet, bla Phil Plait sin Bad Astronomy (her er en norsk anmeldense om boka) og Death from the skies.

Dette ble et kjapt innlegg, sånn for å ikke ha glemt leseren(e)

inntil neste gang.
skyfri himmel til dere alle.

Min vei til drømmen!

For de som ikke kjenner mer direkte, vet kanskje ikke bakgrunnen min. men siden dette er min blog, så får dere lese om min vei til å bli astronom eller fysiker (se hva jeg finner på når jeg kommer så langt og hva som frister mest, sånn mens det skjer...nesten (er allerede på vei så å si nå)

Først og fremst, jeg er ikke en akademiker, som kanskje er tydelig ut ifra postene jeg har lagt ut.
Jeg har en enkel utdannelse som industrimekaniker, men med en stor pasjon for nattehimmelen fra da jeg var liten guttunge som vokste opp på fjellheimen, da jeg hver vinter tittet opp og så alle de flotte stjernene, og begynte å kjenne igjen noen tegn her og der.

En spesiell dag husker jeg bedre enn noen andre kan jeg tro.
Forestill deg dette:
Det var en slitsom dag, fjellsikrings kurs med ungdomskola...stå på langrenn langt uti ikkeno på vidda, og grave seg en snøhule med de andre jeg gikk i klasse med...jeg var kald, våt, sulten..og gledet meg til jeg kom meg hjem igjen.
Bålet var fyrt opp og klart til å grille kvelds. dette var som sagt ute på vidda, flere kilometer unna sivilisasjon, sent sent på kvelden...dette var første året mitt på ungdomskola i 1997, så de av dere som husker hva spesielt som skjedde det året, så kanskje dere gjettet det..joda. på nattehimmelen, helt klar og skyfri, blant tusener og tusener av stjerner, hang kometen Hale Bopp.
Jeg kunne ikke annet enn å sitte der og stirre på den hele kvelden, og husker det som om det var igår...

Det var nå i de senere tidene jeg ville ta steget og prøve meg på høyere utdannelse, etter litt oppmuntring fra folk jeg kjenner, og litt riktig sinnstemning, Astrofestivalene, mitt første teleskop, en mengde podcast (skal lage en fin liste til dere som er interessert), en god dose med Carl Sagan, så tok jeg første steget, og søkte meg som privatist for generell studiekompetanse med kveldsskole. Nå som jeg har nesten bestått alle fagene (teite sidemål som måtte stryke meg, men er satt opp igjen til eksamen til november)

det var ikke en enkel ferd, men jeg har nå kommet så langt som nå. Norsk hovedmål, engelsk, mattematikk, historie og naturfag bestått, med bare en eksamen igjen.

jeg leter og etter et sted som kan gi meg spesiell studiekompetanse i matte og fysikk, så hvis jeg ikke klarer å finne et kveldskurs i nærområdet, så blir jeg nødt til å bruke Sonans eller div andre nettstudier.

Det er vel veien jeg hittil har tatt, så til dere som leser dette, og som skulle ønske at du vil prøve andre ting.
Husk. det er aldri for sent, og utdannelse er gratis i dette helt kurante landet vi bor i.
Drømmer er hva man gjør det til selv ganske ofte.

Cheerio ms sophie!
og skyfri himmel til alle

Meteorregn i oktober kan bli ekstra flott i år mener forskere

Fredag 7. til Lørdag 8. oktober bør man sette av kvelden hvis det er klar himmel.
Denne datoen, fra etter solnedgang den 7. og ut mot morgenen til den 8. vil Draconidene sette sine spor (bokstavelig talt) med sitt årlige meteorregn.
Enkelte forskere mener at i år vil det være ekstra kraftig, fra sine normale 20 stk i timen opp til kanskje 600 iløpet av timen. tenke seg det blir fyrverkeri av storartet slag.
(edit: ifølge bladet Astronomi. så står den som kl 21:57 den 8. oktober som maksimal)
sitert fra siden Sky and Telescope

"October 8: The Draconids

Ordinarily, the Draconid shower (formerly called the Giacobinids) puts on a so-so celestial show, delivering no more than 20 meteors per hour at best. However, celestial prognosticators predict that, this year, Earth will clip a dense stream of particles ejected in 1900, yielding Draconid rates that could top 600 per hour — 10 per minute — for ideal viewing conditions. Unfortunately, the timing of this short-lived pulse favors observers in Europe, and the shower's many faint meteors will be obliterated by a nearly full Moon that night."

For dere som kanskje ikke har så mye erfaring på å observere meteorregn, så er det noen ting som er greit å tenke på før man setter seg ut. 
Enkelte kan og tenke seg å spørre "hva er det jeg skal se etter?" svaret er enkelt. meteorer er en litt annen måte å si Stjerneskudd på, altså det du ser etter er plutselige lys som farer over himmelen.

Disse stripene er små sandkorn som er rester etter en komet eller astroide som går i bane rundt sola og som krysser jordens bane. Og nei, det er ingen antydning til at disse vil komme rundt og treffe oss, så bare slapp av.


Det er noen tips til å observere meteorregn generelt. og disse er veldig greie å følge..rettere..man BØR følge dem. Tro meg..jeg har erfart det på den vanskelige måten, og sett andre hatt det værre.


1. Kle deg varmt!
selv om det kanskje er god temperatur på kvelden, så ikke la deg lure av det. kle deg for minst 10 grader kaldere enn det er når du starter. ta gjerne med pledd og pakk deg godt inn.


2. Ha med varm drikke!
Kakao er min personlige favoritt, men te, kaffe og div er helt i orden...smak og behag


3. Ha med en stol som er god å lene seg tilbake i!
Det man må tenke på under slike observeringer, så er ikke teleskop nødvendig, ei heller kikkert (selv om man fint kan ta med en god turkikkert på en tur hvis man vil ta en titt på Jupiter, eller annen stjernehop eller diverse, en 10X50 eller tilsvarende er flott å ha, jo større åpning jo bedre)
Len deg tilbake, slapp av, og vent på stripene på himmelen skal suse over deg.

4. Se i retning stjernetegnet.
Selv om det ikke er helt nødvendig, så er det der de vil se ut som kommer fra. i tilfellet Draconidene, så vil dem komme fra stjernetegnet "Dragen" som ligger mot nord-vest og nesten ved nordstjernen .

Er du usikker på hvordan du finner nord i stjernehimmelen? bruk karslvogna som hjelp
se på kartet ved siden av. ser du Ursa Major?
du kjenner nok igjen Karlsvogna på det bildet. men se de to stjernene som er "vogna". De peker rett mot "Polaris" som er navnet for Nordstjernen. som ligger på enden av halen til stjernebildet "Ursa Minor" som er på god norsk "Lille bjørn".

Etter at du har funnet deg til rette, len deg tilbake, ha en kopp med godt i, og NYT det flotte fyrverkeriet som naturen gir deg.



Du trenger ikke sitte der hele natten. Men, hvis du er spesielt vågal eller generelt søvnløs, så er tipset alltid å være oppe så lenge man kan, siden det bygger seg opp til en maksimal utover mot morgenen. gjerne rundt 4-6 tiden så vil det være en merkbar økning i antallet du ser. 


Og med det, så sier jeg ha en trivelig kveld. og kos deg massevis.

Astrofestival på Blindern 2011...den aller siste.

Leste i bladet "Astronomi" at den årlige Astrofestivalen som er holdt på UiO på Blindern, kommer til å bli den siste.
Det er nå på 200-års jubileet at det blir siste gang Planetsletta (en modell av solsystemet i skala 1:10 milliarder som går gjennom hele Universitetsplassen) skal være på plassen sin.
Jeg har vært aktiv deltaker alle gangene siden 2004, og det var skuffende når de annonserte at det ikke skulle være noe i 2009 og 2010 pga økonomiske problemer.

Men i år, 2011, den aller siste pusten, med støtte fra Universitetet. så vil da 13.november 2011 kl 16 til 21 være fullspekket av folk av alle aldre som vil prøve å se på universets mysterier, møte Christer Fuglesang (skandinavias første astronaut), "Merkurs overflate" (å gå på glødende kull, og hvorfor det går an...noe jeg skal prøve på (gleder meg))...og mye mye mye mer.
jeg stortrivdes de gangene jeg var der, og syntes det er så leit å se det forsvinne.
så min oppfordring er. MØT OPP! er du i nærområdet, så går det buss inn til Oslo, og t-bane nr 5 vestover stopper 200m unna universitetet. gratis inngang.

Dette er mitt forsøk å engasjere folk i. Selv om det er kjente matematikere, astronomer, vitenskapsfolk som holder på med dette mest, så er astronomi noe alle gjør selv om de ikke vet det selv.
Selvsagt kan det variere med interesse, men jeg tror ikke det finnes en eneste person der ute, som ikke har sett opp mot himmelen en skyfri natt en gang i tiden og tenkt "Jøsses dæven det der var en flott himmel med masse stjerner" (det er astronomi av den enkleste grad, slik de gjorde det i gamle Hellas da Hipparchus tittet opp på himmelen, og så på lystyrken på stjernene og satte dem i kategorier) så ikke tro at astronomi er for astronomer. Himmelen er for alle å beskue, og er så mye flott der ute å beundre!

Solen vår. Vakker, livgivende og dødelig. del 1 oppstanden

Solen vår er god og varm. Det er grunnen til vi kan leve her, den gir oss lys, varme og liv. uten den så ville vi ikke være her.

Hvis jeg hadde spurt ut, hva heter den nærmeste stjernen vår? kanskje mange entusiaster, eller litt lærde hadde svart Alpha Proxima? til dels riktig. men den nærmeste er vår egen sol.

En gang for ca 4,5-5 milliarder år siden, i en ellers kjedelig del av galaksen vår Melkeveien, en haug med gasser og elementer (aller mest hydrogen) hang rundt uten spesiell grunn. Helt til noe skjedde, mulig det var en supernova (en død stjerne) som blåste ut sitt lag med gasser, som dyttet sammen vår gassksy, og satte igang en kjedereaksjon som følger.

noen atomer samler seg sammen, gravitasjonen blir sterkere på de og samler sammen flere, og øker massen, mer og mer og mer.

Etterhvert som gassen samler seg, begynner den å rotere rundt senteret, dette er en Protoplanetarisk disk det hele kan tenkes på som om man spinner en pizzadeig i lufta, den vil flate seg ut til en skive. mange tonn med det, milliarder av tonn suser mot senteret og pakker seg på ,helt til noe spennende skjer. 

Når hydrogenet blir utsatt for sterkt nok press av gravitasjonen, vil den sette igang fusjon. altså at 2 hydrogen-atomer smelter sammen og danner Helium.

Når dette skjer, kommer det utrolig masse energi, varme, stråling, klar til å levere masse lys og kos til resten av planetene som kommer etterhvert.

Voila! en stjerne er født. En såkalt Protostjerne har begynt å gi sitt første glimt i senter av en masse tåke som nå beveger seg rundt stjernen. det samme skjer rundt stjernen vår, bare i mye mindre skala, dette danner planetene rundt stjernen (som vi kommer tilbake til en etter en senere)

Det kan og forklare hvorfor planetene går i samme retning rundt sola, ettersom det er rotasjonen til gass-skiva vår sin retning som bestemte dette. 

Vår lille sol har nå startet opp for fullt, og brenner hydrogen om til helium, over 600 millioner metriske tonn med hydrogen hvert sekund! (ifølge Wiki answers, så veier jorden vår ca 220 millioner tonn, tenk seg til at solen da brenner ca 3 jordkloder med hydrogen hvert eneste sekund, den har gjort det i ca 5 milliader år. og vil fortsette med det i ca 5 milliarder år til (det stemmer ikke helt, men kommer tibake til det i neste post)

det er min synsende tolking som entusiast om hvordan vår nærmeste stjerne, Sol ble til, jeg leste litt på Wikipedia for en del informajon. inntil neste gang, ha en trivelig og stjerneklar hverdag!

En liten introduksjon!

Hei til deg som har kommet til denne bloggen!
En liten introduksjon til deg som lurer. Jeg heter Lars-Erik bor i Hønefoss og elsker Astronomi og vitenskap

Jeg har i det siste hatt planer om å starte en slik her blogg for å dele litt om meg og mitt til alle rundt i landet.
Hvorfor? ...vel...hvorfor ikke? det og at jeg føler det er litt lite vitenskapelig informasjon om f.eks. astronomi, fysikk og alt det morsomme rundt om vitenskapen, og det håper jeg på å forandre på, om det så gjelder en person eller 2 ute der.
samt litt meg og hva jeg vil finne på.
denne bloggen kommer hovedsakelig til å handle om Astronomi, litt fysikk og en dæsj med skeptisk tankegang.
for at det og skal sies, så er jeg ingen astronom, og heller ingen vitenskapsmann. det kan forekomme feil, og kanskje en del synsing. men jeg prøver å holde informasjonen her riktig og vil legge til kilder jeg bruker..samt en del andre linker til astronomi-sider jeg liker å lese selv.
Det er meg, og kanskje nok om det. kommer innlegg her når jeg får skrevet noe. stay tuned!